Stats4U - Gratis besøksteller

Kort fortalt

En språkmodell brukes på nøyaktig ett sted: to eller tre setninger om utviklingen til en teller, øverst på den offentlige statistikksiden. Ingen andre steder.

Modellen kjører på en annen maskin som tilhører operatøren, ikke hos en skyleverandør. Ingen tjeneste fra en modellleverandør kontaktes. Bare tall som allerede er offentlige på statistikksiden, sendes til den.

Modellen avgjør ingenting. Den formulerer. Hvert tall i setningen er gitt til modellen, og hvert tall kontrolleres etterpå; hvis setningen ikke holder, forkastes den.

Det som gjenstår, står også her: Det finnes foreløpig ingen maskinlesbar merking av de genererte setningene slik artikkel 50 nr. 2 krever. Begrunnelsen står under 11.

Denne siden er informasjon, ikke juridisk rådgivning. Den gjengir operatørens egen vurdering og er ikke kontrollert av noen myndighet eller advokat.

1. Hvorfor denne siden finnes

KI-forordningen krever ikke en side som denne. Den krever opplysning der den genererte teksten vises – og det er der opplysningen står: under hver boks, på sidens språk.

Denne siden er frivillig og går lenger. Den sier også hvor kunstig intelligens ikke brukes (6.), hvilken rolle operatøren har etter forordningen (8.), og hva som fortsatt mangler (11.). For en besøksteller er det vanligste spørsmålet ikke hva en modell gjør, men om en modell teller i det hele tatt.

Dette er informasjon og ikke juridisk rådgivning. Den som trenger en juridisk vurdering av sin egen sak, bør få den fra noen som står ansvarlig for den.

2. Det ene stedet

Øverst på statistikksiden til en teller kan det finnes en boks med to eller tre setninger: hvilken ukedag som var sterkest, hvor mange land de besøkende kom fra, hvordan de siste dagene står i forhold til dagene før. Disse setningene er skrevet av en språkmodell.

Det står i boksen. En linje på sidens språk opplyser at en språkmodell har skrevet teksten ut fra de målte tallene ved siden av, og at ingen av tallene kommer fra modellen; ved siden av står modellens navn og datoen. Det er opplysningen etter artikkel 50 – den hører til ved teksten, ikke på denne siden.

Som oftest står det ingenting der. En teller får bare setninger hvis den har målt nok over tretti dager, og de fleste tellerne her ligger under denne terskelen. Hvor ofte det blir slik, telles og oppgis i bloggen.

Boksen finnes bare på statistikksider som allerede er offentlige. En teller merket som privat og en passordbeskyttet teller får ingen.

3. Hvilken modell, og hvor den beregner

Operatøren utvikler ingen modell. Han laster ned åpne modellvekter fra tredjeparter og kjører dem uendret. Hvilken modell som skrev en bestemt setning, står under setningen – der og ikke her, fordi modellen kan endres og et navn i en juridisk tekst da ville være feil.

Modellene kjører på en annen maskin som tilhører operatøren, gjennom en lokal modellserver. Det finnes ikke noe grensesnitt til noen modellleverandør – ingenting overføres til OpenAI, Google, Anthropic, Mistral eller noen annen tjeneste, og ingenting kommer tilbake fra dem.

Grunnen til den andre maskinen er beregningstid, ikke personvern: En modell trenger sekunder per svar, den tyngste spørringen i denne applikasjonen trenger millisekunder. De to hører ikke hjemme på samme maskin. Målingen finnes i bloggen.

Det foregår ingen trening og ingen finjustering. Vektene forblir slik de ble lastet ned. Ingen tellerdata inngår i noen trening, verken operatørens eller andres.

4. Hva modellen får se

Bare allerede aggregerte tall for én teller og adressen til nettstedet der den står: besøkende de siste dagene sammenlignet med dagene før, andelen til det sterkeste landet, antall land, den sterkeste ukedagen, den mest besøkte undersiden, enhetsandeler.

Ingen IP-adresser. Ingen besøksidentifikatorer. Ingen rådata. Ingenting som kan knyttes til en enkeltperson. I dette systemet finnes det i utgangspunktet ingen rad som beskriver ett enkelt besøk.

Og bare fra tellere med offentlig statistikkside. Dette vilkåret står i koden der oppdragene deles ut – ikke senere, ved visningen. Uten det ville hele ordningen være en overføring av andres opplysninger til en annen enhet.

Den andre maskinen får dermed ikke vite noe som en besøkende på statistikksiden ikke også kunne lese. Det samme står i punkt 5.10 i personvernerklæringen.

5. Hva modellen får gjøre – og hva den ikke får gjøre

Den får formulere. Ingenting annet.

Utvalget gjøres av serveren: Hvilket tall som er verdt å nevne, beregnes og avgjøres av kode. Modellen får ett oppdrag per faktum og skriver én setning ut fra det. Den ser aldri to fakta ved siden av hverandre.

Tilbake på serveren sammenlignes hver tallrekke i setningen med oppdraget. Hvis den ikke forekommer der, forkastes setningen. Navn – ukedag, land, enhet, side – kontrolleres også: Det riktige må forekomme, og de som det kan forveksles med, må ikke forekomme.

Modellen beregner ikke, avrunder ikke, velger ikke og avgjør ingenting. Den treffer ingen avgjørelse om en person, vurderer ingen, blokkerer ingenting og påvirker verken tellingen eller tallene som vises.

Det kontrollene ikke fanger opp, hører til i samme avsnitt: en setning som sier noe feil uten å bruke sifre, og en setning om et annet tema enn det faktumet den fikk. Begge beskrives der de hører hjemme, nemlig i bloggen. En kontroll man tror er vanntett, er verre enn en kontroll med navngitte hull.

6. Hvor kunstig intelligens ikke brukes

For en besøksteller er det det vanligste spørsmålet, så svaret står her og ikke med liten skrift:

• Selve tellingen – en databasespørring og en rad til. Ingen modell.
• Gjenkjenning av automatiserte forespørsler («boter») – nettleseridentifikasjonen sammenlignes med en liste over tekststrenger. Ingen læringsprosedyre, intet anslag, ingen vurdering av en person.
• Fastsettelse av opprinnelse fra IP-adressen – en tabell over adresseområder. Slått opp, ikke gjettet.
• Tellerbilder, diagrammer, ukesbrev, månedsrapporter – generert av kode fra tall.
• Utelatelse av egne besøk, gjenoppretting og sletting av en teller – faste regler som kan leses og gjentas.

Ingen steder foretas det automatiserte avgjørelser om en person i henhold til personvernforordningen artikkel 22, og ingen profilering. Det samme står i punkt 11 i personvernerklæringen.

7. Tredjepartstjenester på disse sidene

Reklame fra Google vises på statistikksidene, og kontaktskjemaet beskyttes mot automatiserte innsendinger av Google reCAPTCHA. Om det brukes fremgangsmåter som omfattes av KI-forordningen der, avgjøres av Google og ikke av operatøren; en tilbyders plikter påhviler den tilbyderen.

For disse tjenestene er operatøren høyst en bruker i henhold til artikkel 3 nr. 4 og ikke en tilbyder. Han genererer ikke innhold med dem og treffer ingen avgjørelse om en person med dem. Hvilke tjenester som bygges inn, og til hva, står i punkt 5 og 6 i personvernerklæringen.

8. Hvilken rolle Stats4U har etter KI-forordningen

Forordningen skiller mellom tilbyderen (artikkel 3 nr. 3) – den som utvikler eller får utviklet et KI-system og bringer det i omsetning eller tar det i bruk under eget navn eller varemerke, mot betaling eller gratis – og brukeren (artikkel 3 nr. 4), som bruker et KI-system under eget ansvar.

Etter operatørens vurdering er han begge deler her. Rundt en tredjepartsmodell står et eget system: utvalg av tall, ett oppdrag per faktum, kontroll av svaret, visning. Han tar dette systemet i bruk under eget navn på sitt eget nettsted – det er tilbyderrollen – og han bruker det under eget ansvar – det er brukerrollen. At det ikke overlates til noen, endrer ingenting: idriftsetting til eget bruk er omfattet.

Operatøren er uttrykkelig ikke tilbyder av modellen. Vektene kommer fra tredjeparter, brukes uendret, og ingen modell bringes i omsetning.

Denne klassifiseringen er operatørens vurdering, ikke en avgjørelse fra noen myndighet. Den står her fordi en side om egen bruk av KI som utelater spørsmålet om rolle, unngår det vesentlige spørsmålet. Den som mener at vurderingen er feil, finner under 15. hvor man kan henvende seg.

9. Risikoklasse

Forbudt praksis (artikkel 5): ingen. Det forekommer ingen underbevisst manipulering, ingen utnyttelse av sårbarhet, ingen sosial poengsetting, ingen biometrisk identifisering, ingen følelsesgjenkjenning og ingen utledning av beskyttede egenskaper.

Høyrisiko (artikkel 6 sammenholdt med vedlegg III): nei. Ingen av kategoriene som er oppført der, berøres – ingen biometri, ingen kritisk infrastruktur, ingen utdanning eller yrkesopplæring, ingen arbeidsforhold, ingen tilgang til vesentlige private eller offentlige tjenester, ingen rettshåndhevelse, ingen migrasjon, ingen rettspleie. En setning om antall besøkende avgjør ingenting om noen og har ingen rettsvirkning for noen.

Det som gjenstår, er et system som genererer syntetisk tekst og dermed omfattes av åpenhetspliktene i artikkel 50. De omtales i 10. og 11.

10. Artikkel 50 i detalj

Artikkelen har flere numre med ulike adressater. Her i rekkefølge, slik at resultatet kan følges:

• Nr. 1 – systemer som samhandler direkte med mennesker, må gi seg til kjenne som KI. Ikke relevant: Her finnes ingen samtale og ingen inndata. Teksten står ferdig på en side før noen åpner den.
• Nr. 2 – tilbydere av systemer som genererer syntetisk innhold, må merke resultatet i et maskinlesbart format. Relevant, og merkingen mangler fortsatt her. Se 11.
• Nr. 3 – følelsesgjenkjenning og biometrisk kategorisering. Ikke relevant.
• Nr. 4 første ledd – dypforfalskninger. Ikke relevant: Ingen bilder, lyd eller video genereres, bare to setninger tekst.
• Nr. 4 annet ledd – generert tekst som publiseres for å informere allmennheten om saker av offentlig interesse, må oppgis som sådan. Tvilsomt om det er relevant – saker av offentlig interesse betyr klart dannelsen av den offentlige mening, ikke enhver publisert linje. Det opplyses uansett.
• Nr. 5 – klart og tydelig, senest ved første eksponering. Oppfylt: Merknaden står rett under teksten, på sidens språk, uten noe som må foldes ut eller en lenke som må følges.

Annet ledd i nr. 4 fortjener en setning til. Det unntar tekst som har vært underlagt menneskelig kontroll eller redaksjonell kontroll, og som noen har redaksjonelt ansvar for. Operatøren støtter seg ikke på dette: Setningene leses ikke av et menneske før de vises – de kontrolleres maskinelt. Det er noe annet, og det ville være bekvemt å fremstille det ene som det andre.

En opplysning som bare gis når den er påbudt, sier ingenting om teksten. Denne har stått under hver boks siden den første genererte setningen.

11. Det som gjenstår: maskinlesbar merking

Artikkel 50 nr. 2 krever mer av en tilbyder enn en synlig setning. Resultatet skal merkes i et maskinlesbart format og kunne gjenkjennes som kunstig generert, med løsninger som er effektive, interoperable, robuste og pålitelige så langt det er teknisk gjennomførbart.

Den synlige merknaden under boksen er ikke dette. Den henvender seg til leseren, ikke til en maskin. Det finnes foreløpig ingen maskinlesbar merking av de genererte setningene på disse sidene.

Dette står her fordi en side om egen bruk av KI som bare lister opp de pliktene som allerede er oppfylt, ikke fyller sitt formål. Den som vil vite hvor man står, lærer mer av det som mangler enn av det som finnes.

Det avgjørende er dette: For to setninger løpende tekst på en HTML-side finnes ingen etablert fremgangsmåte som oppfyller de fire nevnte egenskapene. Vannmerking ble utviklet for bilder og lyd; i to setninger er det lite rom for å skjule noe som overlever en oversettelse, et sitat eller kopiering og innliming. Forordningen tar selv høyde for dette: Artikkel 50 nr. 7 åpner for atferdsregler på unionsnivå, og Europakommisjonen publiserte retningslinjer om artikkel 50 den 20. juli 2026.

Det som allerede finnes: den synlige merknaden under hver boks, modellens navn, datoen for setningen og denne siden. Det som mangler, blir dermed navngitt i stedet for bortforklart.

12. KI-kompetanse (artikkel 4)

Artikkel 4 krever at tilbydere og brukere sikrer tilstrekkelig KI-kompetanse hos sine ansatte og andre personer som arbeider med driften og bruken av systemene på deres vegne. Plikten har gjeldt siden 2. februar 2025 og gjelder uavhengig av risikoklasse.

Stats4U er et enkeltpersonforetak uten ansatte. Den eneste personen som arbeider med systemet, har bygd det; de tre kontrollene under 5. oppsto etter målte feil fra modellen og ikke etter et kurs. Plikten får derfor i stor grad ingen praktisk betydning – ikke fordi den ikke gjelder, men fordi det ikke finnes noen den kan rette seg mot.

Artikkel 4 medfører ingen bot; sanksjonene i artikkel 99 nevner den ikke.

13. KI-modeller for allmenne formål

Pliktene i artikkel 53 flg. – teknisk dokumentasjon, opplysninger til etterfølgende tilbydere, retningslinjer for å overholde opphavsretten, et tilstrekkelig detaljert sammendrag av treningsinnholdet – påhviler tilbyderen av modellen, altså den som bringer vektene i omsetning. De har gjeldt siden 2. august 2025.

Stats4U er ikke det. Tjenesten laster ned ferdige vekter, endrer dem ikke og videreformidler ingen modell.

Om og hvordan en modelltilbyder oppfyller disse pliktene, kan operatøren ikke kontrollere. Det er en kjent begrensning, ikke en påstand om det motsatte.

14. Datoer

KI-forordningen trådte i kraft 1. august 2024 og får anvendelse trinnvis:

• siden 2. februar 2025: forbudt praksis (artikkel 5) og KI-kompetanse (artikkel 4),
• siden 2. august 2025: pliktene for KI-modeller for allmenne formål, styringsstrukturen og sanksjonene,
• siden 2. august 2026: generell anvendelse, og dermed åpenhetspliktene i artikkel 50,
• for høyrisikosystemer etter vedlegg III ble datoen flyttet til 2. desember 2027 ved forordning (EU) 2026/1744 («Digital Omnibus», i Den europeiske unions tidende 24. juli 2026), og for høyrisikosystemer i regulerte produkter til 2. august 2028. Ingen av delene er relevante for Stats4U, se 9.

Denne endringen utsatte ikke åpenhetspliktene i artikkel 50. For den maskinlesbare merkingen etter nr. 2 fastsetter endringsrettsakten 2. desember 2026 for systemer som allerede var på markedet 2. august 2026; operatøren har ikke endelig undersøkt om dette tilfellet omfattes. Punkt 11 gjelder uansett.

Disse datoene er slått opp, ikke hentet fra hukommelsen. De ble sist endret i juli 2026 og kan endres igjen. Den som legger dem til grunn, bør kontrollere Den europeiske unions tidende.

15. Tilsyn

Den nasjonale markedstilsynsmyndigheten etter forordningens artikkel 70 nr. 1 er i Polen Komisja Rozwoju i Bezpieczeństwa Sztucznej Inteligencji (kommisjonen for utvikling av og sikkerhet ved kunstig intelligens). Den ble opprettet ved den polske loven om systemer for kunstig intelligens (Dz.U. 2026 post 1003, i kraft siden 11. august 2026).

Den som mener at bruken som beskrives her, strider mot KI-forordningen, kan henvende seg dit. Man kan også skrive til stats4u@lukaswojcik.com; det går raskere og endrer ikke retten til å henvende seg til myndigheten.

En annen myndighet har ansvar for personvernklager – den er navngitt i punkt 10 i personvernerklæringen.

16. Flere dokumenter

Disse gjelder og utdyper i tillegg:

• personvernerklæringen – punkt 5.10 om hva modellen får forelagt, og punkt 11 om fraværet av automatiserte avgjørelser,
• siden om dataforordningen – tilgang til egne data, eksport og bytte,
• bruksvilkårene og databehandleravtalen,
• utgiverinformasjonen.

Hvordan setningene blir til, hva som gikk galt underveis, og hvor kontrollene svikter, beskrives utførlig, med målinger, i bloggen.

Versjon

Versjon 1.0, per 10. september 2026. Denne siden gir informasjon om faktisk praksis og er ikke juridisk rådgivning; den gjengir operatørens egen vurdering og er ikke kontrollert av noen myndighet eller advokat.